Om å være alene. Og om å være ensom.

liten bamse art.

Noen ganger kan man føle seg litt sånn som denne bamsen.

Liten, gammel og slitt.

Og helt alene i en stor verden som det ikke alltid er like lett å skjønne seg på.

Men poenget er selvfølgelig at bamsen slett ikke er så alene som det ser ut til. Min datter fant den i en liten butikk på Portobello Road, ble glad i den og tok den med hjem. Vi lot den bare posere litt mens vi fremdeles var i London.

.

Jeg føler ikke noe behov for å bli funnet. (Bortsett fra når Ole Jakob vil finne meg).

Og jeg trenger ikke noe annet hjem enn Annehuset mitt. Jeg liker å bo her alene og trives i mitt eget selskap.

Men jeg trenger å høre til og være glad i noen.

Når man er litt sliten og stressa som jeg var da jeg kom hjem i kveld etter en alt for travel dag, er det godt å synke ned i sofaen med kaffe og musikk. Men det blir ekstra fint etter en telefon fra et barnebarn og en Ruzzle-invitasjon fra en storebror.

Det er veldig stor forskjell på det å være alene og det å være ensom.

Vigdis Eidsvåg har sagt: Jeg er sjelden ensom. Derfor elsker jeg å være alene.

Vi er heldige, Vigdis Eidsvåg og jeg.

.

Ensomhet er et stort og alvorlig problem for mange mennesker i alle aldre og i alle samfunnslag. Det er svært trist å lese om gamle som aldri får besøk og som blir deprimerte og visner bort og ikke lenger har glede av livet. Det er vondt å snakke med asylsøkere som sitter ensom blant mange på aylmottak fordi de ikke snakker samme språk som naboen og heller ikke har mulighet til å lære norsk. Men aller mest skremmer det meg å lese om unge som er ensomme midt i mylderet av klassekamerater som ikke er kamerater. Jeg vet ikke om det er verre nå enn det var før, men det kan virke sånn.

De fleste ungdommene jeg kjenner er empatiske og snille. De tar vare på hverandre og setter vennskap og lojalitet høyt.

Men det kan ikke være bare deres ansvar å ta seg av de 180.000 barn og unge som ofte eller av og til føler seg ensomme. Det må være de voksnes ansvar også. Foreldre og lærere og førskolelærere og svømmetrenere og konfirmantlederes ansvar.

Allerede på barneskolen tilbringer barna mye tid ute i friminuttene alene og uten at de voksne følger med på hva som egentlig skjer. På ungdomsskolen og videregående forventes elevene å i stor grad finne ut av det sosiale livet seg imellom.

For all del, jeg mener ikke at barn ikke skal få leke uforstyrret eller at ungdom ikke skal lære å ordne opp seg imellom. Jeg mener ikke at voksne skal styre vennskap.

Men vi kan ikke fraskrive oss ansvaret. For barn og unge finner faktisk ikke alltid ut av det på egenhånd. De mobber hverandre og de isolerer hverandre. Og mange ganger skjer det i det stille og skjulte. Eller på sosiale medier der de voksne ikke vet hvordan de skal følge med.

For de unge er det også slik at det å ha mange venner har med status å gjøre. Ensomhet kan være forbundet med skam og skyld. Det er ikke noe man snakker om. Kanskje ikke en gang med foreldrene sine. Og selv om de har familie som er glad i dem oppleves det ikke alltid som nok.

Unge mennesker skulle ikke føle seg ensomme og verdiløse. De skulle få nyte ungdomstiden sin og føle seg elsket og verdsatt.

Alle vi voksne som kjenner barn og unge i en eller annen sammenheng kan gjøre en forskjell.

Vi må vise at det er nulltoleranse for mobbing og utestenging.

Advertisements

Om reiseminner og reiseplaner. Eller mangel på reiseplaner.

Folk planlegger reiser på denne tiden av året. Familen i det brune huset (som ikke er grønt), skal til syden for første gang. Ole Jakob gleder seg voldsomt!

Jeg er blitt for hjemmekjær.

Og for redd for å fly.

I fjor sommer var jeg på Langnesmarkedet i Tana og på kjøtt- og vintur til Nourgam. I år er ambisjonsnivået litt høyere.

Jeg skal til Oslo en tur. Og til Danmark. Det er bare det med å få bestemt seg og få bestilt billetter.

Jeg har det liksom så veldig bra her jeg er.

I dag har jeg sett på gamle feriebilder for å motivere meg selv litt.

For det er godt å komme seg bort litt. Det er fint å treffe famile og venner man ikke har sett på lenge og det er fint å se og oppleve andre ting.

På mandag skal jeg bestemme meg for reisedatoer. Og reisemål. Tror jeg.

.

ferie6nn

Ingrid ser på gamle bøker på Portobello Road.

ferie6

Grønnsaksmarkedet på Portobello Road. Vi kjøpte bringebær!

ferie6nnnnn

Vegg i Praha med lag på lag av gamle plakater.

ferie6nnn

En helt annen vegg i samme by.

DSCF0742

Og en gate.

praha2

Ingrid leser pensum på resturant i Praha. Hun kan lese hvor som helst.

praha

Vi møtte en svane.

pr

Og kjøpte dukker. For det gjør man i Praha.

.

Denne er fin uansett om man skal ut og fly eller ikke!

Tjah?

liten bamse art

Hva den lille bamsen fra et antikvariat på Portobello Road har med elveblest å gjøre? Ikke så mye, kanskje. Men den lille bamsen som ble innkjøpt til min datter på en ferietur i London for noen år siden, ser liten og hjelpeløs ut der den står. Og det er omtrent sånn jeg føler meg nå, stilt overfor noe som føles ukjent og skremmende og som jeg ikke vet utfallet av. Men den lille bamsen ble  godt tatt vare på og var på ingen måte så alene som den ser ut som på bildet. Det er ikke jeg heller (selv om helsevesnet har helg: Ring heller 113 hvis du blir virkelig dårlig, sa damen på legevakten da jeg gjorde som legen jeg var hos i går hadde gitt meg beskjed om å gjøre hvis jeg ble verre igjen.)

.

I kveld skulle jeg ikke skrive om sykdom og det slemme e-ordet skulle ikke nevnes.

Men den sørgelige sannheten er at huden min på ingen måte ligner på menneskehud i kveld.

Og jeg innrømmer at den evige optimisten i meg har gått og gjemt seg i en mørk krok. Jeg kan ikke finne henne noe sted.

Men jeg har hatt fint sykebesøk i dag også! Verdens beste lille Ole Jakob kom med epler og skyr og to aviser. Og Kinderegg! For det syntes han bestemor trengte. Han fortalte opprømt at de hadde sett Nordlyset. Ole Jakob har lest boka om Ole P og den merkverdige sola mange ganger og synes at nordlyset er fint, men litt skummelt.

Vi delte et Kinderegg og spiste hver vår skyr i full fart før han og pappa og lillebror måtte hente mamma hjem på middagspause fra jobb.

.

ole jakob på sykebesøk

.ole jakob på sykebesøk.jpg 2

.

Besøket tok ikke bort utslettet, men det ga meg mot til å lete en gang til etter optimisten.

Anne har lagt planene om å øve seg på å bli glad i våren på is. Foreløpig. Og litt om det å være foreldre.

I dag fant jeg fine, lette turnsko i skobutikken.

Den typen sko som skulle gi meg følelsen av å sveve inn i våren sånn som da jeg var barn.

Men for det første kostet de 599 kroner og for det andre er våren i Vadsø lagt på is.

Ikke av meg, da. Men av høyere makter kanskje?

Det er ikke det at vi ikke har fint vær, for det har vi!

Fin vinter har har vi.

Så min datter kjøpte seg nye vinterstøvletter og turnskoene fikk bli stående i hylla i butikken.

.

Vår i London er noe helt, helt annet!

.

,

Men dette bildet er ikke med i kveld fordi det handler om vår, eller London, eller fruktmarkeder, eller farger.

Det er med fordi det er et bilde av at noen jeg er glad i er lykkelig!

I kveld har jeg hatt konfirmantundervisning. Vi har snakket om de ti bud og om å hedre din far og din mor. Ungdommene hedrer nok sin far og sin mor. De er glad i dem, men innrømmer at de ikke er så flinke til å si det eller vise det.

Og så ga jeg dem et godt råd: Hvis dere virkelig vil gjøre noe godt for foreldrene deres, så del gledene deres med dem.

For når man først har kastet seg ut den livslange, bekymringsfylte, lykkelige, turbulente,  oppgaven å være foreldre, er det lite annet som gir så stor glede som å vite at ungene sine er glade.

En annen påske.

Jeg må bare dele dette bildet med dere.

Det er fra påsken 2007.

Og ikke fra Vadsø.

Dette er påske i Hyde Park!

.

Liten?

Når man leser nyhetene kan man føle seg ganske liten.

Verden er uoversiktlig.

I det den forrige presidenten kalte «the greatest nation» med «the finest people» har myndighetene lov til å begå overlagt drap.

I Afghanistan er ni barn myrdet. Vi er opptatt av de politiske konsekvensene og hva som gikk av soldaten.

Det er viktig. Jeg forstår det.

Men det står lite i nyhetene om de ni barna som døde.

De var barn.

I Sør -Sudan tjenestegjør 2000 barn i hæren.

,

Og her, i et av verdens rikeste land har vi ikke plass til barn som har bodd her det meste av livet sitt.

Når jeg ser meg rundt er det ganske god plass.

,

«The fate of all mankind I see, is in the hands of fools. Confusion will be my epitaph.» Skrev Peter Sinfield i en gammel sangtekst.

.

«Compassion is not religious business, it is human business, it is not luxury, it is essential for our own peace and mental stability, it is essential for human survival.» Har Dalai Lama sagt.

.

«We cannot all do great things, but we can do small things with great love.» Sa Moder Teresa

Det er en god tanke når man føler seg liten i en stor og meget merkverdig verden.

.

(Foto:Ingrid Sofie.)

En sebramorgen. Om vonde rygger og gode barnebarn.

Livet er som sebraen til Shel Silverstein. Ikke svart med hvite striper eller hvitt med svarte striper.

Liver er.

Akkurat nå står det en veldig blid gutt ved siden av meg og sier: «Kjære søte, snille, unge bestemor, kan du lage brisbrus

Han har lært at det kan lønne seg å smiske.

Og normalt er det ikke mye å be om.

Brisbrus er altså vann som har fått litt kullsyre fra bestemors sodastreammaskin. Ole Jakob liker det. Og så synes han det er morsomt når maskinen promper.

Det er bare det at i dag har bestemor veldig vondt i ryggen.

Tanken på å komme seg opp av sofaen og ut på kjøkkenet føles omtrent som å stå foran en polferd.

Uten trening.

Jeg har hatt vondt i ryggen før. Jeg vet at det kommer til å gå over.

Men akkurat nå føler jeg meg litt liten og hjelpeløs.

Ikke som super samsom simpsons bestemor.

.

Og så dukker whatifene opp:

Hva om det ikke går over av seg selv denne gangen?

Hva om jeg ikke kommer meg opp og på jobb i morgen?

Men det gjør jeg nok.

For Ole Jakob har gitt meg en stor klem og sunget Bæ Bæ Lille Lam for meg.

Og hvis det ikke skulle bli helt bra, får jeg leve med det.

.

What lies behind us and what lies before us are small matters compared to what lies within us.
 Ralph Waldo Emerson

,

(Bildet av bamsen er tatt av min datter i London for seks år siden. Din lille bamsen fant vi på Portobello Road. Liten og fortapt var den. Nå har det et godt hjem i Vadsø)

Previous Older Entries