Bare sånn i tilfelle noen savner meg…

lys 3.

Det er absolutt liv i meg! Det er bare det at livet om dagen er fullt av jobb, speidere, barnebarn, julegaver, spillbesøk, støttekontaktjobb, hobbiter, stress, små bekymringer, store gleder og i det hele tatt sånt som en adventsid kan bestå av.

I kveld vil høre på denne. Det er vel noe av det minst julete som fins.

Men den rusker godt i sjela og er alltid til hjelp når jeg trenger å sortere tankene.

I kveld ber Inger Hagerup oss om å tenne tre lys for lengsel håp og glede.

Det har jeg gjort.

Plan for fridagen.

Høre på musikk og drikke kaffe.

Se «Diagnose mord» og drikke litt mere kaffe.

Rydde litt mens jeg hører på musikk.

Ta en kaffepause med litt musikk og en god bok.

Treffe et barnebarn og være sammen med han litt uten å drikke kaffe eller høre på musikk.

Kikke i H&M – katalogen med en datter og plukke ut noen fine kjoler mens vi kanskje tar en kopp kaffe?

Rydde i atelieret (hvis jeg gidder å gå til byen i dag, da) mens jeg hører på musikk. Eller olje plattingen uten musikk. Eller gå en tur med kaffe på termos.

Drikke kaffe med en hyggelig dame som ikke har vært her på en stund. Uten musikk.

Drikke kaffe, høre på musikk og lese.

Det kan bli en veldig fin dag!

Jeg må tilbake til det med musikken.

Som sagt:

Det er mulig at det går an å leve et godt liv uten musikk.

Det går helt sikkert an.

Men Berthold Auerbach har sagt:

Music washes away from the soul the dust of everyday life. 

Det er utrolig godt sagt.

Man kan undre seg over hvordan det kan ha seg at det alltid er tilstrekkelig med komponister og musikere der ute til å tilfredsstille oss andre som ikke har talet for å utøve, men stort talent for å lytte.

Akkurat nå er jeg svært fornøyd med rekrutteringen også…

Og det midt i speidergruppa mi!

Det mangler visst navn til et band forresten. Men det er kanskje et godt tegn at guttene er mer opptatt av musikken enn imaget.

Og så har vi en kantor som kan spille på kirkeorgelet så man får frysninger på ryggen.

Og man kan høre Vivaldi på CD mens man maler.

Og på Neil Young som spiller gitar sånn som dette:

Det ikke bare vasker, men skrubber…

Det er mulig at det går an å leve et godt liv uten musikk.

Jeg er priviligert som slipper!


Om musikken og en fin dag i Vadsø.

Det er en praktfull dag i Vadsø i dag, og jeg har vært ute og spasert litt. Det var deilig!

Før jeg gikk satt jeg og hørte på musikk.

Min musikk.

Den musikken som få tærne til å krølle seg.

Noe av det ligger på bloggen her, og noe har jeg fortalt om.

Og så er det noe som er så spesielt for meg at jeg nesten føler at jeg utleverer meg selv hvis jeg «deler» det. Men noen andre har jo laget det! Og det er sikkert like spesielt for tusenvis av andre.

Det er rart.

Noen ganger ser folk rart på meg når jeg forteller om mitt forhold til en sang eller en artist. Og noen ganger ser jeg rart på andre når de fortelle om sin musikk.

Det er helt umulig å beskrive med ord hva det er som gjør at musikk treffer så forskjellig. For meg er det ikke sånn at jeg liker en spesiell type musikk.  Jeg hører på jazz, klassisk musikk, rock, ballader…

Tærne krøller seg  når Vadsø mannssangforening synger Nordnorsk Julesamle også.

Poenget var altså: Jeg måtte rive meg løs fra musikken for å komme meg ut litt mens sola skinner.

Jeg hadde kommet til Neil Yong og soundtracket til Dead Man. Jeg kan ikke tenke meg et sykke musikk i hele verden som står i sterkere motsetning til en solfyllt morgen i Vadsø enn dette.

Dette er musikk som river i sjela. Det er rått og dystert, som filmen også er (selv om den omtales som en svart komedie).

Jeg skulle skrive noe poetisk om lys og mørke og kontrastene i livet, men som tidligere nevnt: Det er det vi har diktere og filosofer til.

Sola skinner i Vadsø.

Slik spiller Neil Young:

Harvest

Musikk

Det finnes musikk som får tærne til å krølle seg.