Femtende desember. Om nisser og grådyr og dorullnisser og meningen med jula.

advent 15

.

Her står nissen på trappa utenfor Annehuset mitt i Blåbærveien 15.

Jeg er ikke sikker på om han kommer til å komme i virkeligheten. Jeg tror kanskje ikke jeg har vært snill nok.

Jeg prøver…

Det hadde vært morsomt om han kom. Ikke så mye på grunn av gavene, men fordi det hadde vært hyggelig å hilse på en nisse. Ikke en sånn en med pappmaske, men en virkelig en av kjøtt og blod!

I dag fikk jeg forresten gave uansett. Bare les her!  Jeg har vunnet før også. For to år siden (tror jeg det var), lagde Sebastian dorullkalender om julefilmer. Den var vanskelig og morsom og jeg vant en stor eske full av Grådyrprodukter! I år er det altså kriminalmysterier.

Det er godt at det finnes voksne folk som fremdeles kan leke.

Og kanskje tro litt på julenissen.

I dag tar vi denne. Ingen jul uten!

Fjortende desember. Om stjerner og meningen med livet. Og litt om å være bestemor.

advent14nnn

I think I’ve discovered the secret of life – you just hang around until you get used to it.

Sally (Charles M. Schulz)

.

Når man jobber i barnehage, kommer julestemninga smygende uansett.

I dag har mange av ungene i byens barnehager vært i kirka der de har vært med på å dramatisere juleevangeliet. Våre barn var hyrdene på marken og stjerna i år. Hyrdene var ikledd fleecepledd og mine gamle, utvaskede kjøkkenduker.

Stjerna ble laget i full fart ved barnas frokostbord i morges takket være den typen samarbeid som jeg liker. Sånt samarbeid som enkelt og konkret viser at når man gjør sitt beste, blit helheten alltid mer enn summen av delene. Poenget var at jeg skulle kjøpe fin papp å lage stjerna av i går. Men i går hadde jeg med meg to små gutter til byen. Å være bestemor er litt som ammetåke. Fokuset blir smalt.

Jeg var litt i villrede da jeg kom på jobb. Bussen skulle gå halv ti og stjerna er tross alt et viktig element i juleevangeliet.

Men en av mine sterkeste sider har alltid vært at jeg blir konstruktiv under press,

I barnehagen hadde vi bare svart og mørkeblå plakatkartong. Men kartongen er hvit på baksiden og etter Luciadagen var det mengder av juletreglitter til overs. Studenten tegnet opp stjerna. Den unge vikaren klippet. Jeg dekorerte og min nevenyttige ped leder spikret stjerna til den stokken som vi bruker til å åpne loftsluka.

På vei inn i bussen rusket finnmarksvinteren godt i glitteret og hvis jeg hadde gjort som jeg først hadde tenkt og tapet stjerna til stokken, hadde den nok drevet våt og hjelpeløs i den kalde fjorden nå.

Men den sto han av. Og opp kirketrappa holdt jeg den tett inntil kroppen.

En stolt fireåring fikk stå på et bord ved alteret og holde den høyt hevet. Lysene i kirka traff glitteret som funklet om kapp med barneøynene der oppe.

Det er da man får et sånt øyeblikks glimt av en slags dyp forståelse av hva som er det viktige. I jula og i livet.

Nå henger stjerna i vinduet i barnehagen. Med loftsstokk og det hele.

Sånn at jeg ser den fra kontorvinduet.

,

krybbe n

.

Etter jobb rakk jeg å julehandle litt. Det gikk litt lettere i dag.

Jeg vet ikke om det var på grunn av stjerna.

Og så kom guttene og pappaen for å hente meg.

Ole Jakob satt stolt i setet sitt og knuget et selvlaget, lite Vadsøjuletre i hånda: En tørr, grønnmalt bjørkekvist, støpt fast i en fot av gips og med en liten, perlet nisse som pynt.

Hjemme i det brune huset ble alt litt trist. Mammaen var blitt syk. Ikke kjempesyk. Bare så syk at hun trengte å hvile litt i senga helt alene. Ole Jakob ble veldig lei seg. Mammaer skal ikke være syke når man kommer hjem fra barnehagen. Men etter hvert fikk han laget en fin «bli-frisk-tegning» til henne og da ble hun akkurat så mye bedre at hun orket  å sitte med en gutt i hver armkrok og se Julekongen. Og så var alt godt igjen og bestemor fikk legge mens pappa dro på fotballtrening. Vi sang mange vers av Jeg gikk meg over sjø og land for å få lillebror til å sove. Og så snakket vi litt om mørketida og julegaver og politibiler før vi sovnet alle tre.

.

Vi tar en reprise på denne– Finere blir det ikke.

Lille julaften.

.

,

Jeg har fri i dag og har startet rolig med å skrive ferdig julebrev.

Etterpå skal jeg til byen med Ingrid og guttene og  handle mat.

Så skal nisser og julegardiner fram.

De siste gavene skal pakkes.

Treet skal pyntes.

Og så er det jul!

.

Jeg pleier å nyte et glass sherry (bare ett) og noen småkaker på lille julaften.

Til Grevinnen og Hovmesteren.

Når treet er pyntet.

Ingrid og Vemund er enige om det er det endelige beviset på min langt fremskedne alder, men egentlig har jeg gjort det i alle år.

Min mor gjorde det.

Jeg tror hun likte lille julaften bedre enn julaften. Hun mistet sin mor da hun var syv og jeg tror ikke hun hadde så gode juleminner med seg hjemmefra. Både hun og pappa gjorde alt for at vi skulle ha en fin jul i vår familie.

Og det hadde vi!

Men vi ungene oppdaget etter hvert som vi ble eldre at mamma av og til kunne ha noe trist over seg på julaften.

Det er vanskelig å ha noe tungt å bære på når alle andre rundt en er så voldsomt glade.

Det er ikke alle som gleder seg til jul.

Det kan være greit å huske på det.

Lile julaftens kveld er en kveld for stille ettertanke og ro.

Før det braker løs.

Jeg er heldig.

Jeg gleder meg til jul!

.

Hemmeligheten.

I think I´ve discovered the secret to life – you just hang around until you get used to it.

Sally Brown

(Peanuts, Charles Schulz)

Det er kanskje ikke så mange andre måter å gjøre det på ?


I think I´m in the wrong building. Om skolesystemet, barnehagen og ansvaret.

I know the answer! The answer lies within the heart of all mankind!

The answer is twelve?

I think I´m in the wrong building.

Lucy (Fra Peanuts av Charles M Schulz)

Når man jobber i barnehage er det lett å mene noe om skoleverket.

Jeg er så heldig å kjenne mange barn og mange ungdommer. Og som sagt: Ungdommen nå til dags er helt ok.

Når de snakker om skolen høres det ut som de trives og har det fint. De kan omtale lærere som «litt gal», eller «litt rar, da». Men ellers helt i orden. De gjør leksene sine og synes eksamen er mer spennende enn skummelt. Det gjør meg glad.

Jeg håper bare at noen ser potensialet i dem og kan kan støtte dem i at svaret ikke alltid er tolv!

Jeg er litt skeptisk…

Men det handler jo ikke bare om skolen.

Alle vi som jobber med barn har et ansvar som er så stort at man kan bli skyggeredd av mindre.

I min barnehage er det akkurat nå 36 små individer. De skal ha omsorg og trygghet, og få dekket sine grunnleggende behov. De skal utvikle empati og sosial kompetanse, kreativitet og tro på seg selv og verden. Og så skal de lære noe. Om natur og språk og matematikk. Om samfunnet de vokser opp i og om verden der ute.

Jeg vil gjerne lære dem at svaret kanskje ikke er tolv. At de har lov til å undres, diskutere, mene og filosofere.

Det blir ikke alltid rom for det.

Men det er mitt ansvar.

Denne filmen burde alle pedagoger se:

Man trenger ikke være enig. Og han gir ikke noen gode svar på hvordan man skal få det til i praksis. Men det gir en del å tenke på!

Jeg føler meg truffet.

I don’t have a problem with caffeine. I have a problem without caffeine!



Inspirasjon.

Jeg prøver.

På begge deler.

Jevnt og trutt.

Inspirasjon kan komme fra mange kilder.

Ikke bare inspirasjon til kreativitet, men inspirasjon til livet sånn generelt.

Jeg har alltid forstått meg på på Charlie Brown. Han bekymrer seg alltid, men han gir ikke opp. Og han har et godt hjerte.

Den lille prinsen inspirerer på så mange måter:

On ne voit bien qu’avec le cœur. L’essentiel est invisible pour les yeux. 

Da jeg gikk på mitt første malekurs, inspirerte han meg på en annen måte: Jeg sto fast og tok en kaffepause. På kaffekruset var den en sau. Jeg sverger på at den lille prinsen tittet fram bak kaffekoppen og sa: «dessine- moi un muton.»


Sauen og sitatet ble motivet på mitt aller første bilde malt på en bit bølgepapp fra en eske. Jeg tror jeg har det et sted fremdeles.

Jeg har malt sauer på de fleste av bildene mine siden. De ser stort sett ut som ulldotter med musefjes og kaninører. Til ære for den lille prinsen som ser lei seg ut her, har jeg fikset litt på denne i photoshop.


Previous Older Entries