Tidlig oppe. Og referat fra en innholdsrik feriedag.

,

Jeg våkner alltid klokka seks.

Jeg har allerede jobbet meg gjennom to presskanner med kaffe (ok, jeg har en liten presskanne), løst ferdig et par gamle kryssord, begynt på biografien om Bruce Springsteen, sett en episode av Home Takeover (uten lyd fordi Greg synger for meg) og spist et stykke Brie med fikenmarmelade og en plomme til frokost.

,

Det er omtrent sånn jeg har sett for meg resten av dagen forresten. For det blir travelt i morgen (Da er det Allehelgenssøndag og det skal jeg fortelle mer om i morgen.) Og det var en innholdsrik dag i går.

,

I går hadde jeg feriedag.

En fin feriedag.

Men ikke en slapp en.

Lillebror og jeg fulgte storebror i barnehagen før vi spaserte til byen for å handle julegaver, møte mamma for å få pupp, finne vinterjakke til bestemor og teste ut den fine, nye kaffekroken på Libris (med runde, røde stoler som matcher lampene og en alltid like blid Helvi som kommer med prøveeksemplar av en fin kokebok som man ender opp med å kjøpe til sin svigersønn sammen med gårsdagens Dagblad som man får på kjøpet. Ikke fordi det er gårsdagens, men fordi gårsdagens Dagblad er det Dagbladet man får tak i Vadsø klokka elleve om formiddagen).

Beklager den litt for lenge setningen.

.

Og så var det tid for å hente storebror igjen.

Han hadde fått velge mellom å være i barnehagen og å være med til byen og valgte begge deler.

Det ble et langt besøk på lekebutikken der Ole Jakob viste meg at han egentlig ønsker seg absolutt hele varelageret i julegave. Bortsett fra Spidermanmatboksen. Selv om han elsker Spiderman. Jeg må fortelle om lekebutikken vår som også har et stort utvalg av utstyr som barnevogner og stellebord og den slags. Der har de satt inn en stor sofa til slitne bestemødre og ammende mødre. Der det alltid står kaffe og frukt og kjeks framme. Og så er det et tog ungene kan sitte i og få seg en togtur på skjerm. Uten å putte på mynter! (Vadsøunger får jo ikke så mange andre togturer…). Og et lekehjørne for små lillebrødre. Det er en vinn-vinn situasjon når man har med seg en treogethalvtåring som klarer å gå rundt og se med øynene uten å røre og rive ned. Etter en time ser man seg forpliktet til å kjøpe noe og dermed er både kunden og personalet fornøyd.

Og så måtte vi på kafé. For det hadde bestemor lovet. Ole Jakob koste seg veldig med klistremerkeboka vi kjøpte på lekebutikken og lillebror lekte med lego.

Helt til neste kafebesøk som var en middagsavtale på vår nye Multikulturkafé der middagen smaker godt uten å koste så mye og der man kan be om et brød med ost til lillebror (selv om han endte opp med å spise ganske mye av bestmors litt mer smaksrike mat). En venninne har fått den gode ideen å av og til sende ut en sms til en gruppe venner om middagstreff. Og så kommer de som vil. Mammaen kom også. Hun har lang arbeidsdg og lang middagspause.

Pappaen trodde han skulle komme. Men pappaen hadde viktige møter og de viktige møtene varte og rakk…

Og plutselig nærmet det seg sengetid for to små gutter. Barnevogna var full av mel og julepapir og rene bleier og god ost. Og da er det man tyr til taxi. Det var bare det at det nettopp hadde landet et fly. Og da er inger taxi ledig. Vi ventet og ventet i gangen på mammas jobb. Ole Jakob lekte at trappa var ferga og flyttet inn under den. Han fikk lokket med seg lillebror og gamle bestemor så for seg et scenario der jeg måtte krabbe innunder for å dra dem fram. Da de flyreisende endelig var kommet seg hjem til sine hus, var det ikke så lett for taxisjåføren å få barnesetet på plass. Lillebror tok plass i førersetet så lenge og tok ventingen med humør.

.

Og så kom vi oss omsider hjem igjen til det brune huset.

Storebror måtte hjelpe til med å legge lillebror før han og jeg kunne sette oss i sofaen utenfor rommet og nyte en vanilje-Skyr.

Da var bestemor sliten.

Skikkelig ordentlig sliten

Så sliten at jeg måtte pine meg våken for få se denne mannen som er nesten like kjekk som Johnny Depp og Stellan Skarsgård og som bare blir kjekkere med årene bli intervjuet at en helt annen enn programlederen. Det var et bra Skavlan-øyeblikk!

.

En fin dag altså.

Men det er ett øyeblikk…

…Et tre sekunders øyeblikk fra hele dagen som ga meg den varme klumpen i magen som fremdeles er der. Det var ikke noe jeg ikke har sett før. Tvert imot. Men det er kanskje nettopp derfor det er så fint.

Ole Jakob forsto at bestemor trengte hjelp med å legge lillebror. Han hentet vann på tåteflaske og satte seg ned i storsenga og leste høyt fra Ole Jakob på bytur. Den kan nemlig menneske- Ole Jakob nesten utenat.

Og så hørte bestemor at det gikk i trappa.

«Hvem tror du kommer nå?» spurte jeg.

Ole Jakob lyttet. Til han kjente igjen skrittene og var helt sikker.

«Pappa!»

Og så brer det seg et uttrykk av ren lykke i det allerede blide fjeset.

«Det e pappaen min!»

Og så fikk begge guttene komme på stua og kose litt. Fordi pappaen er helt enig med bestemor i at ubegrenset kjærlighet er viktigere en konsekvente leggetider. I hverfall på en fredagskveld etter en lang og begivenhetsrik dag.

Og når man har savnet hverandre litt.

,

                     

Advertisements

Om gamle TV-serier og min første kjærlighet.

Min familie fikk TV i huset omtrent samtidig som de fikk en ny baby (meg). Vi var -slik jeg har fått det fortalt- familie nummer to i bygda til å få TV. Jeg husker godt at naboungene kom for å se «Vi På Saltkråkan» og «Pippi» hos oss. Seriene fra Astrid Lindgrens bøker er udødelige og sendes fremdeles på TV med jevne mellomrom. Men den serien som gjorde sterkest inntrykk på meg, har jeg aldri sett i reprise. Det var serien» Bombi Bitt och jag» med en meget ung Stellan Skarsgård i hovedrollen. Serien var basert på en bok av Fritiof Nilsson Piraten (vet jeg nå). Den handlet om de to guttene Bombi Bitt og Eli og deres opplevelser sammen gjennom en sommer. Handlingen ligner mye på handlingen i Mark Twains bøker om Tom Sawyer og Bombi Bitt ligner mye på Huckelbury Finn.  Han er en døgenikt som ikke vil gå på skolen og ha sko på beina,  en fri sjel som ingen får bestemme over. Eli er hans trofaste kamerat. Jeg var nok ganske ung da serien ble sendt (den kom ut i 1968,  jeg husker ikke når den ble sendt i norge), men jeg var rett og slett forelsket i Bombi Bitt. Selv var jeg et irriterende, veloppdragent barn som var opptatt av gjøre som læreren hadde sagt. Jeg drømte om at jeg skulle ta den stakkars foreldreløse gutten under mine beskyttende vinger og lære han gleden ved å gå på skolen og lære ting. Jeg synes fremdeles Stellan Skarsgård er veldig kjekk. Ikke helt på høyde med Johnny Depp riktignok, men kjekk. Jeg vet ikke om det henger sammen med at han var min aller første forelskelse, men kanskje. Barndomsopplevelser setter spor på en helt annen måte enn det man opplever som voksen. Sånn er det i hvert fall for meg. Jeg håper det ikke bare er fordi det er så mye mer av alt nå. Nå går seriene hver dag, og det er TV hele dagen. Serien om Bombi Bitt hadde fem episoder (vet jeg nå). Jeg husker at jeg gledet meg hele dagen, og sørget da serien var slutt.  Slik jeg husker det varte den i årevis. Det gjorde den altså ikke. Men mens den gikk , var det det man så på, og det man lekte. Jeg vil at Anna-Nikoline og Ole Jakob og Tor- Gunnar også skal ha slike minner med seg.

Stellan Skarsgård/ Bombi Bitt som papirdukke